Bolivia

Mandag 31.10.11 kl 0530 lokal tid, landet vi i La Paz, Bolivias hovedstad i en høyde på ca 4060 m. Der sto Søren og Stine og tok oss vel i mot. Flyturen på ca 20 timer var rett og slett for jævlig!! Christoffer hadde vondt i ryggen, og jeg var så kvalm at jeg kastet opp. Det var en fryd og lande i kjølige La Paz, selv om Christoffer ble syk av høyden allerede da vi var  på vei ut av flyet. Stakkars Christoffer, han har vært syk stortsett hver dag. Først høydesyke, så mageinfeksjon og nå høydesyke igjen. Men han er på bedringens vei.
Lufta i La Paz er ekstremt tynn, så bare det å ta på seg klærne gjør at man blir tungpustet.

Bolivia er fantastisk! Med sine majestetiske fjell som ruver over byen, er synet imponerende. Bygningene ligger vegg i vegg opp langs de bratte fjellsidene, som gamle damer og menn overhodet ikke har problemer med å bestige. Heldigvis har turismen enda ikke fanget Bolivia, da den bolivianske kultur er sterkt gjennomtrengende. Cholitas'ene er tradisjonelle bolivianske kvinner, som er kjent for sine fargerike skjørt og bowler hatt, og kan finnes over alt i La Paz. Små, runde damer som nesten løper opp de bratte bakkene, med en kondis som svarer til Petter Northug. Bolivianerne er ikke det mest utadvendte folkeslaget, men er svært hjelpsomme når vi spør. Med det lille spanske jeg og Christoffer har lært, er de meget hjelpsomme. Vi har enda ikke gjort noen fatal språklige feil (tror vi), men det skal nok komme.

Første dag i La paz gikk til å registrere oss som arbeidere, et slags arbeidsvisum kan man si. Det tok sin tid. Frem og tilbake, til alle mulige kontorer før det gikk i orden. Så nå håper vi bare på at det skal være klart til mandag.

Tirsdagen reiste vi på "ruste-sammen" tur med Stine og Søren. Dagen startet med at vi kjørte til 4600 m høyde. Her skulle vi Mountain bike fra 4600m og ned til ca 1200 m. Veien vi syklet på skal vist være verdens farligste vei, og kalles The Death Road. Vi brukte ca 4 timer på hele turen ned, inkl stopp. Det var vildt!Mye fart og moro.

Etter turen kom vil til byen Coroico. Her leide vi en leilighet som lå i fjellskråninga. Det var en fantastisk utsikt!  Det ble mye hengekøy ligging, lesing og avslapning. Christoffer fikk dårlig mage her, så jeg og Christoffer måtte overnatte en ekstra natt.

Hotellets beliggenhet var utrolig! Leiligheten hadde et fritt utsyn til jungelen og de majestetiske fjellene. Jeg lå mange timer i hengekøyen, bare for å beundre den flotte utsikten og høre på de deilige fuglelydene. Det var en annen lyd enn måsa i Kirkenes, når våren nærmer seg. Om kvelden kunne vi se ildfluer! Dagene i Coroico ble rolige, siden Christoffer ble så syk, men det gjorde ingenting, da området virkelig var avslappende.

Nå har vi akkurat komme tilbake til La Paz, etter en 2,5 timers nervepirrende kjøretur. Nå skal vi møtes med Stine og Søren for å ordne visittkort, og spise. Jeg er sulten.

Btw, vi er 5 timer bak DK og Norge.

Utsikt fra hotellet i La Paz. 

For å få arbeidsvisumet måtte vi utfylle et skjema med maskinskrevet bokstaver fra en skirvemaskin. I Bolivia finnes det mange boder som gjør dette:) Nesten ingen har internett, så alt som skal printes og kopieres, foregår i butikker.

Utsikt om kvelden. Det er kaldt om kvelden her i høylandet, så jeg klarte ikke lukke opp vinduet for å ta bilde:)

Vi er klare for mountain biking on The Death Road!

Her er start, og vi er ca 4600 m over havet.

Vi did it!

Leiligheten i Coroico. Stine og Søren koser seg i hengekøya

Første kveld var Christoffer frisk, så da ble det gitarspill og Kumbaya my Lord.

Utsikt over Corioco. Magnificent!

Chiller i hengekøya. Det er mitt første kjøp når jeg kommer fra Bolivia. 

P.S Noen ganger tar det en evighet å få laste opp bildene, så jeg må være selektiv. Ville gjerne vise dere alt, men som mange andre ting i Bolivia, er nette ustabilt.