søndag 4. desember 2011

Ankommet San Lucas

Etter en måned i Bolivia, har vi endelig ankommet vårt bosted og arbeidsplass de neste 14 måneder. San Lucas er en liten landsby med ca 2500 mennesker, og ligger i ca 3500 m høyde. Huset vi bor i er virkelig koselig. Stilen er gammel og rustikk, med keramikk skåler og krukker, grande fruktskåler som bugner med frugt, flettekurver og gammelt bestikk og kasseroller i stål. Vi har til og med tre høns her. Så hver morgen ligger det tre ferske, ruget egg. Kosligere kan det nesten ikke bli.
Jeg kommer tilbake til livet, huset og bilder fra San Lucas.

Forrige uke var siste uke med spanskundervisning i Sucre. Da fikk vi nye lærere, og min var super. Lærte masse og fikk snakket masse. Synes selv jeg egentlig var ganske så god:) Vi fikk smake en god del på den boliviansk kultur denne uke. Onsdag var vi på salsakurs. Christoffer var....heheh...svært underholdene for hele klassen, tror jeg. Ikke mye hofte bevegelse der, men mer tømmerstokkdansen. Torsdag var vi på lokalpub med en spansklærer vi har blitt godt kjent med. Da vi kom inn ca kl 1500, lå alle mennene med hodet på bordet og sov med en flaske vodka foran seg. Noen ganger ble det ropt noen ord til oss som "Gringo No puedes!"(Gringo du kan ikke.)Men for det meste var det kun oss som var våken. Fredagen var jeg på kokkeskole med en noen andre studenter fra skolen, hvor vi lærte å lage Picante de pollo. "Sterk kylling" kan man vel oversette det med. Artig og lærerikt. Christoffer ble hjemme, men møtte oss etterpå for å ta en øl. En øl ble fort til flere, ville ha mere. Gutten mista hemninga. Så vi ble go' i bajsen, så go' at Christoffer kjøpte en sigar.
Når klokken ble 02.30, kom vi  på at husvertinnen vår låser døra innenfra hver dag kl 2300. Dermed ble kvelden avsluttet, og da vi kom hjem ringte vi på for å vekke henne. Det var ikke populært.

Dagen etterpå skulle vi opp kl 0800 fordi vi skulle på fjelltur med vår spansklærer og hans mærkelige unge kjæreste fra Canada. Turen var fabelaktig! Den første dagen gikk vi ca 2 timer til en fjellet Biskop, som vi skulle bestige dagen etterpå. Vi måtte krysse en elv for å komme oss videre. Da vi kom fram til campen, kom mange nyskjerrige barn for å kigge på oss. De syns det var spennende med to hvite gringoer som gav godteri vekk. Om kvelden hygget vi rundt bålet under klar himmel fullpakket med stjerner. Idyll! Vi ble servert Whiskey de Bolivia, halv kopp 96%, halv kopp vann og to teskjeer sukker. Fy f***, sir æ bare.
Komfort er ikke alltid noe bolivianere tenker på. Da vi skulle sove presset vi fire mann + tursekk i et 2x2m telt. Som sild i tønne, kan ikke passe bedre enn her. Når du har lagt deg ned, kan du bare glemme og skifte stilling. Liggeunderlag hadde vi heller ikke. Men allting går her i verden, og vi overlevde natta og.
Dagen etterpå skulle vi gå ca 1,4 km, så og si rett opp. Fjellet var rimelig tungt å bestige. Flere ganger måtte vi krype på alle fire. En litt annen utfordring enn Øretoppen. Fjellet var ikke høyere enn 3600m, men det var en begynnelse og treningstur, i forhold til Huyana Potosi som er ca 6000 m, og som vi skal prøve oss på til våren (kanskje). Har funnet ut at jeg ikke har de seige klatrelårene, så det skal mye trening til før jeg er der.
Da vi kom ned fra fjellet, skulle vi gå hjem igjen i steikende varme! Tilsammen gikk vi 6 timer den dagen, og jeg var ferdig da vi kom hjem. Slukte 1l øl og en gigantisk ørret. Men en utrolig flott tur!

Tirsdag kom Stine og Søren tilbake fra DK, så torsdag satte vi nesen mot San Lucas. Det var en humpete kjøretur på 4,5 time. Det er sommer i Boliva snart, hvilket betyr regntid. Så på et tidspunkt i løpet av kjøreturen, måtte vi krysse to elver med en dybde på nesten 1 m med bilen. Det var ligefør det kom vann inn gjennom dørene. Men sånn er det å jobbe på landet i et uland. Ingen broer og ingen asfaltert vei. Men det er jo akkurat det som gjør det så spennende:)

Ellers er vi gått i gang med arbeidet som vi skal gjøre her nede. Stine har lært med hvordan jeg skal lage regnskapet, som jeg har ansvar for nå. Det er faktisk et rett så hyggelig arbeid. Men jeg kommer tilbake til arbeidet vårt i neste innlegg. Nå står Stine i "det røde køkken" og lager gresskarsuppe. Her lages ALT fra bunnen av. Så tre timer bruker vi på hver middag:)


Chris er en stolt eier av det nye skinnforkle han fikk en dame til å lage til han. (Bilde ble utrolig rart og fikk ikke til å snu det).
Etter er frisørbesøk i Bolivia:)






Her startet vår fjelltur med å krysse en elv.
Utsiktsbilde




Campen. Utrolig koselig under stjernehimmelen.
Dette bilde er egnetlig nedstigningen fra fjellet. Det er kanskje litt vanskelig å se, men her måtte vi ned på alle fire for å komme oss ned.




Her var turen over, og vi var solbrente, tørste, sultne og utslitte. Ørret og øl slår ikke feil etter en sånn tur.
Her er vi på kjøkkenet til Stine og Søren i San Lucas- Vår første aftensmad.
På toppen av fjellet. Herlig!


Håper alle har det bra og er kommet i julestemning i både Norge og Danmark. Jeg ser i hvertfall frem til jul, og det gjør Christoffer og:) For å få litt dansk julestemning, har Stine den gamle danske serien Matador, som man ser hverdag i julen fram til den 24. Så det blir en episode hver dag.

Hørs!