El último mes en 2012

Det er vist juletider….Can we dig it? Yes we can! Men julefølelsen er her ikke. Sola står opp før kl 0600 og går ned kl 1900, så sommerfølelsen er sterkere akkurat nå. Men det ER juletider, så vi har gjort litt for å få opp stemningen. Sånn som å bake (vel og merke kun serinakaker), pyntet med et par nisser i kjøkkenet, hørt en gang på julemusikk og hatt julelunsj med de ansatte.

Men før dette ”julestresset” har vi jo selvfølgelig arbeidet, og prøvd å avslutte prosjektet før nyåret.

Siste helg i november avholdt IMCC Feria de Medicos Tradicionales, sundhetsverksted for tradisjonelle behandlere, hvor de mødtes fra de forskellige områdene og viser de produkter de har laget, samt gjør erfaringsutveksling. Det var utrolig mange som kom, nærmere 300, hvis ikke mer. Elio, vår ansat som var hovedansvarlig for denne festen, hadde invitert viseministeren for tradisjonell medisin fra La Paz og hans delegasjon, den ansvarlige for tradisjonell medisin for Chuquisaca regionen pluss flere autoridades, som man så fint kaller det på spansk. De tradisjonelle behandlere var svært ivrige med å fortelle og vise sine produkter til oss, som de var meget stolte over.  Virkelig en god opplevelse, og en perfekt avslutning på alle aktivitetene vi har hatt i 2012.

I starten av desember dro vi på personaletur til La Paz. Her skulle de ansatte for første gang prøve og bowle. Heheh det var et syn! Vi dro også på VIP kino med elektriske stoler, som også var noe nytt for de ansatte. Vi havde med vår depotbestyrer, som er en tradisjonell kvinne med tradisjonelt tøy, så alt dette var virkelig morsomt for henne. Alt i alt var turen god og vi fikk en god snakk med alle. Vi, lederne, avsluttet turen med og dra på et diskotek, hvor planen egentlig var å ta det stille og rolig. Ett par øl og så hjem. Det skjedde ikke........... Det ble istedet redbull og vodka pluss en 7 dl boliviansk rom! Vil ikke kommenter for mye fra den aften, men kan si så mye som at det innholdt dansing på bar og oppkast.

Det har ikke vært mye festing (på den skandinavisk måten)her i Bolivia, og da vi begynte og telle hvor mange dager jeg og Christoffer har igjen sammen med Emilie og Jonas, blev vi så stressa at vi måtte dra til Sucre helgen etter for å dra på Sucres ultimate utested Mitos. Så det var det vi gjorde, hvilket endte i tequila shots, atter en gang redbul og vodka, røde, hengende øyne, dansing, breaking, orm, stripping, blackouts, tørr og kald kylling for 14 bs og en jævlig dagen-derpå med hamburger og cola. Altså, vi kan det og festeJ Men nok er nok. Neste fest blir den 25 januar som er min og Christoffers farvelfest og Lærke og Siguds velkomstfest. All invited!

Siden har vi jobbet med å lukke ned prosjektet for nyåret går i gang. Jeg har startet å skrive årsrapporten, hvor vi forteller om resultater og forløpet for 2012. Ganske hyggelig å skrive, synes jeg. Christoffer skal også hjelpe til, men helt ærlig, så har han ikke lagt sine spanskkunnskaper i å skrive, mer i å snakke. Derfor har jeg gitt han som oppgave å gjøre det økonomiske, selv om det er jeg som er regnskapsfører.

Emilie og Jonas er i full gang med å ordne de hundrevis av papirer som skal til for å kunne innskrive de nye inn i Bolivia og i prosjektet. Sigurd og Lærke kommer den 14. januar, der Emilie og Jonas så fint står å ønsker de velkommen. Merkelig at vår tid snart er over. Hoff, blir vedmodig av å tenke på det. Tror ikke det har sunket helt inn ennå. Jul og besøk først.

Angående jula ja, jeg og Emilie har reservert en hel gris, samt to ender som vil skal spise på juleaften. Grisen skal vi helgrille, og det tar sikkert hele dagen. Plan var at vi skulle kjøpe grisen hos vår vaskekone Lucia, men de var jo bare småputter, så vi fant heller et andet sted udenfor San Lucas som også er mye mer sikkert enn hos Lucia. Alle har advart oss mor trikiner, en parasitt som ofte finnes i griser som er frittgående, hvilket bestemt er tilfelle i San Lucas. Dermed er det litt beroligende at vi har kjøpt grisen på et rimelig trygt sted. Lillejuleaften skal vi være med til å slakte, det blir interessant. Så vi tror julematen er i boks.

Tidligere har noen dansker lånt grillen til Lucia, da den er så stor og det ikke var plass i Casa Blanca. Jeg og Emilie dro torsdag for å hente grillen, hvilket viste seg og ikke være særlig lett. Først var hun fast bestemt på at hun hadde fått den, så kunne vi ikke finne alle delene, og til sist så vi at den ene jernstanga var brukt til Lucias konstruksjon av grisehuset. Altså mer eller mindre støpt fast i taket som bjelke til å bære taket... Etter litt snakk oss to imellom om det var dumt å ta stangen tilbake, bestemte vi oss for å holde fast på vårt. Stangen skulle vi ha! Så vi trådte inn i grisebingen, jeg løftet taket, mens Emilie trakk ut stanga. Lucia ble ikke særlig begeistret for det, men hjalp til. For å forsikre oss at taket ikke skulle falle sammen og drepe grisene, fant vi to trestammer som erstatning for jernstanga. Deretter tok vi grillen i bilen, takket og beklagde misforståelsene og kjørte med dårlig samvittighet. Nå snakker vi om å kjøpe henne ett par høns i julegave og en jernstang.

Det var årets julehistorie. Noen ganger kan man ikke bare la ting gå, så vil det slå tilbake senere! Av og til må man stå på sitt, om det så er stort eller smått, eller om man er fattig eller rik. Tror jeg....

Håper alle i Nord får en flott og hvit jul! Kos dere med familie og venner, og god mat. Der er viktig! Men ikke bli for fulle, tenk på barna!

¡Feliz Navidad!, personas bonitas. ¡Que les vaya bien!

Hele holde minus Elio og kokkekonene i La Paz.Daria, Christoffer, Emilie, Christina, Wilson, Katrine, Jonas, Vicky og Paula.

På bowling. Det er sjovt!

Jonas og Daria. Jonas fikk vist et godt rull. Dumt jeg ikke fikk snudd bilde.

Jeg og Paula. Heheh

Vicky og Daria på VIP kino.

Bowling

Daria og Paula i dyrehagen.

Lederne på fest.

Her vi invitert til avslutningsfest for datteren til Cristina som er ferdig på gymnaset.

Mor og datter.

Christoffer måtte ut på dansegulvet får å danse med kveldens hovedperson.

Smukke Emilie og fulle Jonas:) På Mitos i Sucre. Bilde ovenfor er også på Mitos.

Julelunsj med de ansatte og kokkekonene

Feria de medicos tradicionales. Jonas og Chris sammen med Elio og viseministeren. De ble mottatt med storm, sang og musikk!

Jeg og Emilie skrev en liten tale som jeg holdt.Nervioso.

Tradisjonelle behandlere fra stedet Chuínimayu. Her har de laget hostesaft av planter.

Når feriaen var ferdig fikk vi et brødsmykke.

Vi ante fred og ingen fare, da plutselig radioen kom for å intervjue IMCC. Emilie trakk seg stille tilbake, men jeg skulle prøve å svare og forstå spørsmålene. Jeg var rød som en tomat. Glad det ikke var tv. Det gikk så som så. Stammet meg til noen brukbart. De brukte mobiltelfonen som mikrofon, men en anden sto med radio for å høre om det gikk igjennom.

Her blev vi dratt opp til dans.Mye tramping.

Galápagos

Galápagos, du lever opp til ditt rykte! Fantastisk! Vi snorklet med haier, sjøskilpadder, sjøløver, marine iguaner, pingviner, rokker pluss mange andre fisk jeg ikke kjenner navne på, og alt dette så vi uten å dykke! Dette må bli en av de bedre ferier vi har vært på.

Starten på ferien var dessverre ikke like god. Vi startet fra San Lucas lørdag kl 1430, hvor Jonas kjørte oss til Potosi, og ankom kl 1700. Her skulle vi vente til kl 2100 for å ta nattbussen til La Paz. Fin busstur til kun 80 norske kroner. Vi ankom La Paz kl 0500 søndagsmorgen, hvor vi sjekket inn på vårt faste hotell. Herfra gikk flyet kl 0500 mandagsmorgen, så vi tok en taxi fra hotellet omkring kl 0200. Etter en tretimers flytur kom vi til Bógota i Colombia, her vi skulle vente i åtte timer. Fikk kjøpt et flott trefat her med en ku på. Veldig søramerikansk. Ellers spilte vi masse kortspill, 500. Herfra tok vi en totimers flytur til Quito i Ecuador. Vi landet kl 1700 mandagsettermiddag, og tok en taxi til et hotell for  å overnatte, da flyet til Galápagos først gikk 0700 tirsdagsmorgen. På taxituren merket jeg at jeg hadde spist noe dårlig, da jeg begynte å rape eggelukt…Fy for s****! Vi kom inn på hotellet, og toalettbesøkene gikk i gang. Meget hyppige besøk! Fikk større og større magekramper, som var mer og mer uutholdelige, og klokken nærmet sig 0030. Fortsatte smertene ville vi umulig kunne fly kl 0700. Da er det godt å være kjærest med en medisinstudent som kan handle på slike situasjoner. Christoffer løp ut og kjøpte vann, antispasmolytika, antibiotika og smertestillende. Endelig tok han en avgjørelse om at vi skulle ta til legevakta, få smertestillende intravenøst så smerten ville mildnes, slik at vi kunne ta flyet til Galapagos. Og det var dét vi gjorde, så kl 1000 tirsdagsmorgen, rimelig utslitte begge to, ankom vi finale destination Baltra, Galapagos.

Vi var spente på om vi fikk en båttur som vi ønsket, da vi hadde hørt det kunne være vanskelig hvis vi ikke hadde bestilt i forveien. Det var heldigvis ikke noe problem å finne Last- minute cruise. Vi fant en 6 dagers båttur på en luksusbåt med 16 mennesker til 1050 dollar per person. Det er dyrt å holde sin ferie på Galapagos, da det er stort fokus på å bevare øyene, og nesten alt land- og havområde er naturbeskyttet. Samtidig var vi spente på om vi ville komme på en båt kun med 60+ mennesker, da dette var majoriteten på øyene.

Dagen etter vi hadde bestilt båtturen, reiste vi på en dagstur til øya San Cristóbal. Her snorklet vi og det var dyr overalt; DER ER EN SJØSKILPADDE! DER ER HAI! DER ER EN HVAL! Ble nesten litt for mye på en gang. Fantastisk!

Så dro vi på båtturen og besøkte øyene Isabela, Fernandina og to andre små øyer jeg ikke husker navne på. Vi møtte opp spente, og traff heldigvis nesten kun unge mennesker, 28+. Alle var par og de fleste kom fra engelsktalende land. Hoi, som engelsken satt langt bak i hjernen! De første dagene gikk med spansk-engelsk. ”Entonces you y your girlfriend are traveling entre South America tambien?” Engelsken er en del bedre etablert i Chris, med sin proper-british aksent.

Den første dagen dro vi til Charles Darwin Research Center, hvor vi så på breeding program for landskilpadder. De er enorme og utrolig langsomme! Utrolig merkelige dyr.  Ellers gikk dagene på båten med å dra på utflykter til diverse fastland for å se på dyrelivet både på land og under vann, og vulkanlandskapet. Vi så så mange marine iguaner, sjøløver og sjøskilpadder at vi til sist ikke enset dem. Men det var alltid artig å snorkle med sjøløvene, da de lekte med oss under vann. De hoppet over oss, svømte under oss og omkring oss! Alle mulige fugler så vi og. Fugler som kun finnes på Galápagos. Blue footed boobie, pingviner, fregatt fugler, de verdenskjente Darwins finkene og mer.

Når vi hadde fri, lå vi på dekket og leste bøker og så utover havet. Det kunne vi gjøre i lang tid, da vi ikke har sett havet siden april, da vi var i Brasil. Maten på båten var også nydelig! Vi var stort sett aldri sulten.

Galápagos øyene er svært beskyttet, så man skulle kun følge stiene med guide. Det var svært få områder man kunne gå uten guide. Man kan heller ikke flytte til Galápagos, kun de som er født der kan bo der. a

Da vi var ferdig med båtturen ble vi boende på øyen Santa Cruz, som er den mest befolkede øya. Vi bodde på et lite hyggelig familie hostal, hvor vi var sammen med ett par fra Canada. Vi dro og så på landskilpadder i det fri, lava tuneller, leide sykler (vi leide sykler med motor. Det veier ti gang mer enn en alminnelig sykkel, da de har ett oppladbart batteri på bakhjulet. Christoffers batteri fungerte i fem minutt, så var det tomt. Dermed måtte han sykle med en 50kg sykkel i over fire timer opp og ned opp og ned. Poenget med sykkelen var jo at den skulle hjelpe oss til å komme hurtigere frem, da den hadde motor. Det fungerte ikke akkurat. Men vi vet jo hvor vi er, så det var jo selvfølgelig en mulighet.) og besøkte strender.

Nei, det var en opplevelse av de sjeldne! Recommended! MEN det koster. Vi er fullstendige blakke etter ferien, men det var verd det.

Nå er vi tilbake på jobb, og klare for siste innspurt før Christoffers familie kommer til jul, og vi holder juleferie. Nå er vi på personaletur i La Paz. Det blir artig!

Skilpadden Bullesen

Marine Iguana

Marine Iguana soler seg

En av Darwins finkene.

Sjøløve som sover

Skilpadde som er nærmere 150 år

Flamingoer

Vi snorkler utenfor Leon dormido. Her så vi galapagos hai. 2 stk.

Sjøskilpadde

Isla Isabela

Flightless comerant. Evolusjonen har gjort at den ikke lenger kan flyge, da den ikke hadde noen fiender

Sjøløve med barn 

På utkikk etter gulrokker 

Så tett kunne man gå på dyrene. De enset oss ikke. 

Blue footed boobie. Ser du de blå føtter?

Rede til flightless comerant

Marine iguanaenen soler seg.

Et troll i lava tunnelen.

Crewet

En liten søting

Enorm skilpadde. 150 år hvis ikke mer.

Gode stunder

 

OK, noen blogger blir jeg aldri. For det første er det tidskrevende, og for det andre skal man tenke på hvordan man skal formulere seg best mulig, så leserne synes det er spennende, morsomt og interessant. Og sånt har jeg ikke tid til. Christoffer, stabukken som han er, nekter å skrive et innlegg. Så her kommer en liten update siden sist;

Jeg, Emilie og Jonas har, faktisk siden de kom til San Lucas, løpt regelmessig, men trur du farsken ikke han Christoffer har hevve sæ med de to siste ukan? Kjempe morsomt, da vi aldri har løpt sammen før. Så sånn starter ofte dagene vår.

Regntiden er like om hjørnet, og derfor er det nesten ikke vann etter kl 1300, spesielt i helgene. Dermed flyter oppvasken, det er lite drikke vann og det er forskellige overraskelser i toalettet til neste mann. Opp til flere ganger har Christoffer og Jonas dratt til bekken for å hente vann til toalettbesøket. Funkerer ikke å ikke ha vann, når magen er ustabil...Har også flere ganger opplevd at det ikke er vann etter en løpetur. Da må man legge seg i seng eller dra på arbeid lettere saltet og klissete. Men det går fint. Man er ikke så nøye her i San Lucas. Vi tar livet med ro og har svært få bekymringer. Klær og utseende er det vi går minst oppi her nede. Makelig er vel det rette ordet. Så makelig er vi, at en dag i forrige uke glemte Christoffer å bytte ut tøflene med skoene. Da han fant ut af dette på vei til kontoret (det tar ca 2 minutter å gå til kontoret), tenkte han ”Ja,ja, det går nok”. Og det gikk! Uten en eneste kommentar fra resten av sykehuspersonalet. Ja, makelige er vi, men trives med det. Kan ofte gå tre dager før vi tar en dusj. Lukter gjør vi heller ikke. Det er i hvertfall det vi innbiller oss selv. Kanskje er vi blitt så vant med hverandres kropslukt, at vi ikke merker noe.

Som jeg tidligere har skrevet, holdt jeg en presentasjon foran flere hundre mennesker i slutningen av august. Det å snakke for store forsamlinger, er noe jeg IKKE er god til. Men her i det siste har vi hatt flere presentasjoner og møter, hvor jeg har snakket mest. Presentasjonene har vært for helseministeriet på reginalt nivå (vel og merke kom kun to) og for alle helseanvarlige i kommunen (hvor mer eller mindre 80 mennesker deltok). Møtene har vært for borgemesteren og sjefslegen. Jeg er blitt rene foredragsholderen! Kanskje skal jeg bli lærer likevel! Man bryter mange grenser her nede. Og det liker vi! Ja, det er utrolige lærerrike og spennende erfaringer vi gjør oss her nede. Nok skryt.

Vi var i Sucre for noen uker siden, for å holde møter, men også for å feste fra oss på Mitos. Det var godt! Mye tequila i hatten og god rytme i dansefoten. Til og med Christoffer slengte seg med i valsen. Han var rimelig flytende... Han skulle hele kvelden fortelle hvor glad han var i megJ Go gutten!

Jeg har også, ennu en gang, fått en pakke fra Norge, fra min eldste søster Marit. Masse godter, siste sesong av True Blood og Braking BadJ og bilder og tegninger fra nevø-bullesene mine. Felte en tåre der vi satt på posthuset og så på bildene. Christoffer ble også litt trist, da han ikke har fått en eneste pakke, mens jeg har fått tre. Så jer i DK, har nu, kun tre måneder tilbage til at sende en pakke til drengen.

Siste uke dro jeg og Christoffer på kjæresteweekend til den sørlige vinbyen, Tarija. Christoffer, som den gode kverulanten han er, fikk forhandlet seg til en god pris på et resort med spa, badstue, basseng og jacuzzi. Ååååh, som vi hygget oss. Dro også på vinsmakning hos forskjellige bodegaer.

Nå teller vi ned til Galapagos-turen som starter 3.november. N I C E ! ! ! ! Har jobbet masse siden august, og er dermed klar for ferie. Dette var et innlegg med mye godt og blandet. Farvel og ta vare på hverandre! Livet er for kort for småligheter;)

Her er vi på favorittrestauranten vår i Sucre, La Taverna. Her er vi alltid når vi er i Sucre.

Så har vi dratt videre til pub'en Amsterdam. Elsker dette bilde!! SÅ artig hadde vi det!

Etter en del tequila....

På do.

Her er vi på Sucres beste utested, Mitos. Vi møtte Fernando fra Pando her. Han har jobbet i praktik å sykehuset i San Lucas. Artig type!

Fernando y Cristóbal. Best friends 4 ever.

Godt humør!

Her er vi på kvindefestivalen litt utenfor San Lucas. Det er vanskelig å gå ubemerket på slike events. IMCC skal alltid enten si noe eller sitte foran med alle de andre"viktige personene". Ikke det artigste vi vet... Jonas' foreldre var på besøk, så hans mor ble like gjerne med å sitte med oss.

Folklor

Grilling i hagen med foreldre

I Tarija.

I Tarija var vi på vinsmakning hos de forskjellige bodegaer. Her er den eldste og den minst gode. Smaker saftevann. Men svært spesielt og gammelt sted. Flere hundreår gammelt.

Er er hvor fermenteringen skjer hos Bolivias eldste bodega.

Rimelige kjøttstykker.

Hotelrommet vårt med terrasse.

Vinsmakning på en litt mer moderne bodega. Nydelig vin her!

Vindruer

Hotellet vi bodde på. Nice! Hvit kropp, med et brunt hode.

Christoffer i jacuzzien! Stedet bringte meg tilbake til Saariiselka(skrivefeil) i Finland.