Vi e tilbake

Vi e tilbake…

Jeg vil starte det nye året med å komme med en anbefaling av en god nordnorsk rapRXP og Thomax featuring godkaren Halvdan Sivertsen med Nordaførr. Nordnorsk på sitt beste:)

Men back to buisness…etter en enestående julefeiring i Kirkenes med familie og venner (og Christoffer i Aalborg og Frankrike) er vi kommet tilbake til Bolivia, San Lucas. Og her blir vi til februar 2013. Det var med tungt hjerte vi reiste fra våre kjære, som gjorde at vi verdsatte jula enda mer. Samtidig gleder vi oss masse til helt nye og usedvanlige opplevelser her i Bolivia, og ikke minst å bli en kløpper i spansk. Mye skal oppfriskes og enda mer skal læres.

Å reise til Bolivia er ikke det enkleste. For det første er det den dyreste plassen og reise til i Sør-Amerika, og for det andre tar det en evighet. Vi reiste tirsdag kl 1530 fra København, og var først fremme torsdags ettermiddag. Selv om flyturen var lang, var den veldig behagelig. Vi fikk nemlig et døgn i Madrid. Vi overnattet på et hotell, og dagen etter brukte vi på shopping, spising og sightseeing i sentrum. Først torsdagsettermiddag landet vi i Bolivia og overraskende møtte vi Stine og Søren på flyplassen.

Så endelig er vi i San Lucas etter mange timers flyreise, overnattinger og bilkjøring. Det var godt å komme tilbake til det koselige huse vårt! Uheldigvis har Stine og Søren fått mus på kjøkkenet, så nå er vi på leting etter en katt. Jeg har vel egentlig ikke fortalt så mye om San Lucas, eller vist bilder, men det skal dere få nå. Før vi reiste på juleferie kom vi sånn smått inn i de oppgaver vi skal gjøre her nede. Jeg har fått opplæring av Stine i regnskapsføringen, og skal allerede i morgen gå i gang med denne prosessen alene. Det blir en del jobbing fremover med få fridager, da vi må ta igjen det tapte.

Vi hadde også arrangert julebord (julefrokost) for de ansatte like før vi reiste, hvor vi serverte dansk mat. De ansatte er Elio og Wilson som begge er leger, Vicky som er en slags sosialpedagog, Daria som har ansvar for de fire kokkekonene våre og til sist de fire kokkekonene. Alle er dyktige ansatte og lette og samarbeide med. Det er hierarki i stor grad i Bolivia i forhold til hva du arbeider med. For eksempel er samtaler mellom en lege og en kokkekone er ikke vanlig, så det var til tider stille rundt bordet. Bolivianere som kommer fra høylandet er generelt meget beskjeden, dermed måtte vi styre mye av samtalene. Da de fikk julegavene, takket de med bøyde hoder og åpnet ikke gavene før de kom hjem. Våre kokkekoner er noen artige typer:) Da de kom til julebordet, gikk de direkte inn på kjøkkenet, på med forkleet og i gang med å vaske koppene. Vi måtte jage de ut flere ganger, fordi vi ønsket at de skulle bli oppvartet av andre for engangsskyld. Julebordet gikk still og rolig for seg, og var rimelig tidlig ferdig. Deretter gikk vi i tvstuen og fortsatte festen med øl, marsipan og nugatti, potetgull og en episode av Matador.

Ellers bedriver vi fritiden med jogging, fotball, en form for squashspilling, film og lange samtaler rundt middagsbordet, hvor vi ofte knekker en flaske vin eller øl. I går gikk det i wiskhey av merket Johnny Walker  Blue Label blandt guttene. 

Nå er vi i Sucre for å holde en ukes språkskole. Det er rimelig press på fortiden, så vi arbeider storsett alle helgene. Mange deadlines som skal nåes.

Her er vi i gang med regnskapet.

Vår lille hage og hønseburet.

Dette er en av aktivitetene vi støtter. Vi var til eksamensfesten, da alle hadde tatt en eksamen som tilsvarer en HF på dansk. På norsk er det en slags voksenopplæring. Vet ikke helt hva det tilsvarer i Norge. Det er vi som betaler for utdanningen, så lenge de tar en eksamen. Så de var virkelig glade for at vi var der, og det ble mange kyss og klemmer.

Julebordet med alle våre ansatte. De med de tradisjonelle klærne er våre kokkekoner. De to mennene er legene våre, Elio og Wilson, og Vicky vår sosialarbeider.

Vicky og hennes søte datter Paulita.

Når vi var ferdige med å spise fikk vi alle fire papirbiter på hode som takk for innbydelsen. Det er rimelig vanlig i Boliva.

Utenfor huset vårt.

Her forstår jeg nok ikke så mye av det som blir sagt, og følger heller med på andre ting som skjer.