Arbeidet i Bolivia

Så er livet i San Lucas og arbeidet for IMCC begynt for fullt. Vi er kommet tilbake til San Lucas etter en uke i Sucre med språkskole, og skal nå være her i 3 uker før vi farter videre til La Paz. Som dere kanskje har forstått, så er vi mye på reise, enten i Sucre eller La paz. Dermed er vi sjelden mere i San lucas enn tre-fire uker.

Jeg vil med dette innlegg prøve å beskrive det arbeide vi gjør her nede. Men først et kort resyme om hva vi har gjort de to siste ukene.

Da vi kom til Sucre hadde vi språkskole om dagen og gjorde forskjellige arbeidsoppgaver på ettermiddagen. Ikke noe spesielt. Fredagen tok vi for første gang sammen, en liten fest. Jeg og Christoffer var hardest på flaska og bestilte dobbel vodka og Jägermeister med Redbull, mens de andre hygget seg med en øl og en Strawberry Daquire. Senere måtte vi presse dem litt, og tok spanderbuksene på og bestilte tequila shots til hele bordet (vi var 6 stk).  Artig aften!

Da vi noen dager senere skulle kjøre tilbake til San Lucas, hentet vi to danskere i Potosí (noen vi har møtt i La Paz som har jobbet i en dansk NGO IBIS) som overnattet hos oss i  tre dager. Hyggelige folk! Jeg og Christoffer hadde fri i  tre dager, siden vi hadde jobbet de første helgene vi kom. Dermed fikk jeg løbt en tur (har økt distansen med 5,3 km uten stopp!Men stadig vekk er det tungt.) og bakt masse. Jeg føler meg som en husmor fra bestemors tid. Står i kjøkkenet og lager mat hvis jeg ikke arbeider. Lagde forresten en meget god blomkålsuppe. Fantastik god!
Også har vi fått oss en liten kattpus, Wilbeck. Navnet kommer fra, at DK vant EM i håndball samme dagen vi fikk han. Men nå er vi litt usikker på om vi kan se noe utstyr i det hele tatt... Han er i hvertfall en godklump, og ble fort husvant. Men han skifter stadig vekk på å sove i sengene våre.

Da skal jeg forsøke å beskrive arbeidet vårt:
Som sagt, er vi ikke alminnelige frivillighetsarbeidere. Vi koordinerer og styrer et projekt, som har vart siden 2001 her i San Lucas (andre prosjekter i Bolivia med IMCC har vært helt tilbake til 80’årene, hvis ikke lengere ). Vi er alltid fire på prosjektet (det kommer to nye hver juli og januar mnd) som har ansvar for at prosjektet koordineres og styres på den riktige måten, men vi kan også gjøre små endringer om det er behov. IMCC Uland er støttet av det danske utenriksministeriet, og dermed har vi visse krav vi skal oppfylle. En av de største krav vi skal følge, er at vi skape bærekraftig utvikling ved å samarbeide og støtte sivilsamfunnet, samt hjelpe til organiseringen av sivilsamfunnet. Vi skal ikke bygge hus, grave brønner, osv. Vi har tre hovedaktiviteter:

Interkulturell sundhed(helse), skabe et bedre samarbeide mellom de tradisjonelle behandlere og legene fra helsevesnet(sundhedsystemet).

Skoleundervisning, undervise lærere i hygiene, ernæring, tannstell og seksualundervisning, så de videre kan lære skoleelevene i dette.

BRICOS, som er helse/sundheds brigader. De skal gå rundt til hver landsby og tilby gratis helsesjekk(sundhedssjek), da helsen ytters i landsbyene er dårlige.

For at kunne gjennomføre disse aktivitetene skal avtaler formuleres og underskrives, møter skal holdes, penger skal søkes, penger skal gis, finne frem til de riktige mennesker, snakke med de riktige osv. Uendelig mange ting skal oppfylles før en aktivitet er oppe å stå. Heldigvis er vi rimelig godt likt i regionen og godt respektert. Men det er viktig at vi kommer ut i landsbyene og viser oss, og ikke bare deler ut penger på kontoret, så folk kan fortsette med å ha et godt inntrykk av oss. Dette blir de utrolig glade for, og de føler nok at vi setter pris på dem. Mange NGO’er i Bolivia har nemlig ryktet på seg for at være korrupte, og samarbeider i større grad med regjeringen, istedet for de sivile. I morgen skal vi blandt annet fremlegge vårt regnskap og budsjett for 2011 for sykehusdiriktøren og andre i kommunen. Her skal vi fortelle dem hvor mye vi har brukt på de respektive aktiviteter, hvor mye vi har igjen og hvor mye vi har budsjetteret med til neste år. Dette gjøres faktisk hver 3 mnd.

Videre støtter vi kvinnegrupper. Dette er en aktivitet som har vart i et stykke tid, og er nå på vei til å bli bæredyktig. IMCC Uland var tidligere med til å skape disse kvinnegrupper, hvor kvinner som opplevde domestik vold,har mulighet for og samles og snakke om dette. Nå kommer de kun til oss for å søke om penger til forpleining under disse møtene. Det er en kjempe suksess! For man skal ikke ta det for gitt, at alle vet hvordan man søker om penger, at det er viktig med et søknadsskjema, kvitteringer der viser hva de har kjøpt, referat fra møtene osv. Så flere ganger i uken bankes det på døren, og inn kommer en tradisjonell bolivianer, som ofte kommer langveis fra (noen går i opptil 2 dager!), for å søke om penger. Det er ikke bare kvinnegruppene som kommer på døra for å søke penger, men også mange andre som ønsker hjelp til eksempel bygg av hus til fødsler, salonger, operasjoner til et familiemedlem osv. Da er det tungt å avvise! Men sånn er det dessverre å arbeide i et uland. Man kan ikke gi penger til alle som ber og som trenger det. Noen ganger gir vi dem en liten slant fra vår egen lomme.

Vi har også mange søte nabobarn, som ofte banke på vinduene våre og spør om vi kan invitere dem på noe. Da får de som regel et stykke frukt. Vi har to gutter, Christan og William, som kommer en gang i blandt for å vaske hønseburet. Det elsker de, da vi gir dem noen bolivianos. En gang fikk Christoffer dem til å skrubbe flisene på badet, så nå spør de hver gang de er her om hvornår de skal vaske det igjen.  Da vi spilte Fruton (nesten det samme som squash) i går, fulgte en flokk med barn etter oss. Det gjorde de fordi hver gang vi slo ballen over gjerdet løp de og hentet den, og fikk 50 øre for hver ball. Smart! De er så søte, men det stikker litt i hjerte når man ser hvordan de går kledd. Skitten i ansiktet, hullete klær som de sikkert har brukt i en måned og sko som er utgått for lang tid siden.

Nå er det helg og vi skal slappe av. Jeg som er regnskapsansvarlig, kan nok ikke ta hele helge fri. Vi har byttet nytt regnskapsprogram, som vi ikke finner helt ut av. Pluss at både det danske og det spanske regnskapet skal avsluttes. Noe som ikke er blitt gjort løpene. Dermed skal jeg skrive inn et helt årsregnskap til den spanske revisoren!

Go’ helg!

Christoffer har fått lavet en gitar i Sucre. I dette verkstedet satt den gamle mannen og laget forskjellige instrumenter. Men han spilte ingen instrument selv, kunne han fortelle.

Vi forbereder oss til å holde et jobbintervju.

Vi har besøk.

Lille pusen:)

Rimelige utslitte etter 2,5 dag med strategigjennomgang.

Wilbeck.

Her var vi på sightseeing i Madrid.

Her er Søren i gang med å fremlegge året 2011.