Karneval og kjørekort

 

Jeg husker ikke helt hvornår jeg sist skrev et innlegg, men en stund siden er det vist. Jeg kan i allefall starte med og fortelle om den opplevelsen som har gjort at vår tålmodighet har blitt grande. Vi skulle nemlig på et på et meget vigtig møte med sykehussjefen for kommuen vi bor i, undervisningsdirektøren, presidenten for vår primære samarbeidspartner (bondeforeningen La Central, som by the way har utrolig stor innflytelse i kommunen), borgemesteren og andre autoritære personer, samt hundrevis lokale. Møtet skulle begynne 0900, men da vi kom 1045 var det enda ikke gått i gang. Til siste gikk møtet i gang og startet så fint med en presentasjon af de forskjellige politiske personer. Denne presentasjonen vart så i 2,5 time. Like før pausen kom et lite band og spilte tradisjonell musikk for oss. Litt falskt, men sjarmerende på sitt vis.

Etter en 2 timers descanso, var møtet i gang. Her ble helse/sundhedstemaet diskutert…på quechua (et av indianerspråkene i Sør-Amerika)…så vi kan trygt si at vi ikke forstod særlig mye. Man kan ikke akkurat skryte av organsieringen og planleggingen av møtet. Først ble over hundre personer presset inn i et lite rom med ca 20 stoler, og resten måtte sitte på betonggulv. Midt i møte fant de ansvarlige ut at det var nødvendig å bytte lokale. Gamle menn på sikkert 70 år løp til lokalet for å få en sitteplass. Og her ble vi sittende til kl 2000, og da trodde vi  at  møtet var ferdig. Det var det ikke, derimot en pause. Da klokken ble 2330, og ryggen rimelig ødelagt, rumpa flat, flere poser med koka var tømt og tygget og sundhedstemaet var ferdig, var det på tide å gå. Da gjenstod det bare to temaer igjen, transport og kultur. Ryktene sier at møte ble først ferdig kl 0400, altså et helt alminnelig boliviansk møte.

15.februar kjørte vi til Sucre. Her skulle blandt annet årsregskapet leveres til en revisor, og sjekke hvordan det sto til vår nye bil. Det er ikke bare bare å få bilen levert og klar til kjøring her i Bolivia. Men snart er den klar, forhåpentligvis. Tålmodighet er det første man lærer her nede.

Det har også vært karnevalstid i hele Sør-Amerika, hvilket betyr mange parader, mange korps, MASSE vanngevær, vannballonger og skum. Spesielt mye vann og skum på gringos! Så i ca en uke gikk vi med regntøy og hette.

Men for å få oppleve den største karnevalsfeiringen i Bolivia, dro vi til Oruro. I byen Oruro er de største livlige, fargefulle og enorme parader. Vi kjøpte sitte plass (ikke mange meterne fra Evo Moralez, Bolivias president) og så på feiringen i flere timer. En virkelig flott opplevelse! Vi ble så stormtatt at vi kjøpte kostymer og masker. Bildene kan dere se nedenfor. Kul, hæ?!

Og nå er vi i La Paz, og endelig har vi fått kjørekort! Det var vigtig. Så jeg har fått prøvekjøre landcruiseren, da vi dro på en liten utflukt på lørdag. Christoffer har vært dårlig i tre dager og klarte dessverre ikke å kjøre. Han har gjennomgått mye sykdom, stakkar! Ellers har vi vært på kino og sett fotballkamp. Dommerne måtte geleides ut av fire politimenn med full påkledning av beskyttelsesutstyr. Artig opplevelse!

Nos vemos, amigos!

Her er litt bilder fra karnevalet i Oruro.

Mye dans og morro!

La esposa del diablo, djævelens kone

På fotballkamp i La Paz.

Sånn starter en fotballkamp i Bolivia.

El diablo. Jeg og Stine kjøpte en maske hver som souvenir

Enda en liten souvenir. Et typisk kostyme for kvinnene i Bolivia. vel og merke, den mer yngre generasjoen. Kostet kun 400 kr for en hjemmelaget kostyme. Klar for karneval i Aalborg 2013!

Hver morgen leses det litt.

Kontoret vårt.

Chris Cross utenfor La Paz. Tror det er Illamani i bakgrunden.

P.S Dette innlegget ble postet senere enn jeg planlagte. Vi er nemlig i San Lucas nu, men har ikke kunne laste opp innlegget pga sykdom og strømavbrudd.