søndag 22. april 2012

Vacaciónes

Etter mye jobb, de siste månedene, var det virkelig deilig med en ferie, spesielt til Brasil og Rio de Janerio. Varme, masse folk, strand og vann! Jeg kunne gjerne blitt en uke til. Men ikke minst var det fantastisk og se mor og far igjenJ Endelig kunne vi vise frem vårt land, Bolivia, til kjent folk, så de kunne få en bedre fornemmelse av hvordan vi bor, hva vi gjør og hvem vi gjør det med. Begge var svært overrasket over hvor fattig faktisk Bolivia er, og pappa sammelignet Bolivia konstant med Russland; ”Det e jo værre enn Russland”, ble sikkert sagt ti ganger i løpet av de ti dager de var i Bolivia. Men flott syns de nok at det var.
Vi startet, som sagt, turen til Saö Paulo, hvor vi  stoppet i Santa Cruz for en overnatning. Der feiret jeg og Christoffer ferien med en fin middag på en sushi restaurant, masse god drikke og live jazz band. Her ble vi litt beruset, og egentlig fint var det, for da vi kom hjem til hostelet vi bodde på, lå det en 5 cm’s kammerat i senga mi med følehorn på 4 cm. En god natts søvn ble det ikke, da jeg kikket etter kakkerlakker natten lang.
Så endelig møtte vi mamma og pappa i Sao Paulo. De hadde tatt med meget trengt norsk mat som kaviar, brødblanding, reinhjerte, forskjellige krydder, sjokolade (som antageligvis vår vaskekone syntes godt om og nappet like godt en liten Freia Melkesjokolade), smågodt og masse bøker. Min søster Hanne hadde vært så dyktig og fyllt en minnepenn med musikk, lydbøker, hørespill og ikke minst TRUE BLOOD sesong 4! Sao Paulo var helt ok, men fór en massiv by!!!! Da vi fløy over var det ingen ende å se! Da vi bare var der i to dager, var det vanskelig å overskue byen. Man skal ha god tid her, for å få en liten fornemmelse av byen. Videre tok vi bussen til Rio etter to dager. Der har du byen, vettu! Sol, strand, hav, natur, folk, uteliv, her skulle vi ha vært lenge. Ikke bare tiltrakk det nævnte, men mamma hadde fått kloa i et luksus hotellrom for ingenting. Det var en suite på 15 etasje femhundre meter fra stranda Ipanema, med utsigt til både Kristus. Her brukte vi dagene på å boltre oss i sol og varme på både Copacabana og Ipanema. Uheldigvis brukte taxien nærmere 1,5 time på å komme til toget som går opp til Kristus, så vi var akkurat ti minutter forseine! DET var irriterende.
Etter 5 dager i Brasil gikk flyturen til Bolivia, og standaren på taxi, sjåfører, hus, mat og hotell falt betraktelig, noe jeg og Christoffer selvfølgelige var klar over, men dessverre ikke mamma og pappa. Taxituren fra flyplassen til hotellet, tviholdt de seg til livet. Asfalten er mye værre enn asfalten til Pasvik, heller ikke er den markert, og bilene skrangler avgård. Noen biler har ratte på venstreside og speedometeret på høyre (mange av bilene, og så og si alle lastebilene, er importert fra Europa eller USA. Det er ikke uvanlig å se en lastebil med Jan Larsen Flytt og Frakt A/S klistret på.). Eksospipen nærmest slepes etter bilen, fulle sjåfører, farlige vejer højt oppi fjellene, ja du kan forestille deg det værste når det gjelder bilkjøring, for Bolivia har nærmest alt. Men vi kom med livet tygt i behold til Sucre og vår leilighet. Selv Bandito kom vi forbi, men pappa prøvde å roe han med noen peanutter. Det funket ikke. I Sucre hadde vi rolige dager med innkjøp av tøy og mat i massevis.
Når to netter var gått, gikk turen videre til San Lucas, vår hjemby. San Lucas syntes begge mine foreldre var en hyggelig og rolig plass, og skulle gjerne vært lengere. Her besøkte vi vår vaskekone, da hun bor i et svært primitivt hus. Selv elsker Lucia når vi kommer på besøk med våre foreldre. Det eneste hun ønsker er at vi tar ett bilde med henne og hennes familie, og fremkaller det til henne. Vi fikk servert kaktusfrukten, tuna, som pappa var meget skeptisk til, da han så at hun hadde skrelt dem på bakken. Hygienen er anderledes i Bolivia, så det er ikke så merkelig vi ofte har mageproblemer. Ellers viste vi mammsen og pappsen rundt omkring. Mamma var så fasinert over de tradisjonelle bolivianske kvinner, uten tenner og med et barn på ryggen og masser av poser i hendene, mens de nærmest løper bortover gaten.
Og så gikk ferden videre etter to netter i San Lucas, som ligger i sør, til Saltørkenen i sør-vest. Byen Uyuni, mente pappa, lignet på en kirkegård. Forsåvidt hadde han rett. Det kan minne om en Westernfilm, med forlatte hus, forblåst og tørt ”som bare juling”. Men selvom byen virker til å være det forlatte hjørne av Bolivia, så ligger det et kollosalt og besynderlig naturfenomen; Salar de Uyuni, saltørkenen. Det var som å stå midt på et frosset vann med sne under en knallblå himmel. Det tror jeg alle syntes var en opplevelse. Mange artige bilder fikk vi også tatt, som kan sees nedenfor. Vi bodde på et hotell laget kun av salt. Akkurat samme prinsippet som snehotellet i Kirkenes. Dermed fikk mamma en liten hjemlengsel til påske, ski og hytteliv.
Selvom Bolivia er utrolig fattig og ikke kan skryte av moderne og glamorøs arkitektur, eller infrastruktur, har landet en fantastisk natur, man sjeldent kan se andre steder. De massive og majestetiske fjellene langs hele vestparten, fra nord til sør, jungelen i Nord og saltørkenen i sør-vest. Dette er landet med diversiteten!
To dager i Salar, kjørte vi den lange veien til La Paz i nord. Det var siste stopp før de skulle reise hjemat igjen. Her gikk mamma shop’amokk. Vi hygget oss og tok det stille og rolig. Vi avsluttet ferien med å dra på sannsynligvis Bolivias dyreste restaurant (som for oss er under det normale) og spiste en etterlengtet ostetallerken, lama og drakk cocktails.
Sammenlagt var ferien fantastisk! Mye god mat og mye drikke, mye moro og mye sjit snakk! Akkurat hva vi trengte. Det var tungt å si farvel, spesielt med mamma som hulket god tid før vi skulle si farvel. Men jeg tror de hadde en opplevelsesrik ferie med mange minner som de kan ta med hjem og fortelle Søstrene Bye, Klubben, Rune, Dag og andre interesserte.
Dermed var det hardt og begynne på jobb igjen mandag, men om ikke lang tid reiser vi til Argentina på en ny ferie. Lenge leve UlandsarbeidJ
Ipanema og  svømming ved solnedgang.

Utsikten fra hotellet i Rio.  Kristus på fjelltoppen til venstre.


Lamaer utenfor Potosí.

Salar de Uyuni.

Her står vi på en stor ølflaske.

Copacabana og sukkertoppen i bakgrunn.

Lovely Rio.

På besøk hos Lucia og hennes familie

Kjøretur til Potosí



Sucre på mirador.

Rio og mor























Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar