El Taller- aktivitetenes verksted

Tenk at vi er i midten av mai allerede! Om ikke lenge kommer to nye dansker og deltager i vårt fantastiske og spennende prosjekt, nemlig Emilie og Jonas. De ankommer 2. Juli til La Paz, og da skal jeg og Christoffer få de innskrevet og akkreditert i Bolivia,  hvilket betyr løping inn og ut av alle mulige kontorer. Men før den tid skal vi tilbringe tiden i San Lucas, og kun arbeide. Har vært mye avbrytelser i prosjektet den siste tiden, så nå er det full fokus frem til slutten av juni.

Før vi dro til Argentina, var vi inni en rett travel periode med arbeid, da vi hadde en journalist fra Danmark på besøk. Han arbeider for Metroexpress, som er en gratisavis og distribueres i alle de større byer i Danmark. Så de som holder til i DK må følge med i slutten av mai etter artikkelen.

Jeg  og Christoffer var på flere verksteder etter hverandre, både med og uten journalisten, med Cristina, vår bolivianske ansatte som er ansvarlig for skoleundervisningsaktiviteten. Våre to andre ansatte, Elio og Wilson som er leger, arbeider med aktiviteten hvor de kapasitetsoppbygger tradisjonelle behandlere (slags shamaner eller naturleger), og de har derfor andre verksteder. Men vi var altså med Cristina og skoleundervisningaktiviteten. Hvert verksted holdes langt ut på land, hvor det som regel tar tre-fem timer å kjøre ut, og varer i to dager. Der er der ute de største helseproblemene og mangel på viten finner sted. Veiene der ut er langt fra de beste. Jeg tror ikke det finnes værre veier enn det det gjør i Bolivia. Da vi skulle til Buena Vista (4 timers kjørsel) kunne ingen av guttene bli med pga sykdom. Dermed skulle jeg kjøre Landcrusieren på de smaleste fjellveier med store huller i. Det var litt nervepirrende, men vi klarte de og kom frem i godt behold, bortsett fra et punktert dekk.

Første dag startet med undervisning til lærerne om tannhygiene. Her har vi en tannlege som underviser. Folk på landet vet ofte ikke hva en tannbørste er, eller hvordan man bruker den, så det helt basale innenfor tannhygiene blir forklart. Etter forelesningen skal de lage plakater om hva de har lært. Det er noe man ikke ser ofte i den vestlige undervisning af lærere. Bolivianerne er virkelig dyktig til å være kreative, og er ikke redd for å være barnslige, og derfor ble plakatene fantastiske med farger, tegninger og figurer . Til sist blir det praktisering av å børste tennerne, bruke tanntråd og skyllevann. Det er alltid moro å se på, da lærerne synes det er uhyre morsomt. 

På dag nummer to undervises det i ernæring. Også her læres kun det basale, om hva man skal spise, vitaminer, sunt fett, variert kost osv. 

Hele aktiviteten er myntet på at barn i skolen skal få større viten omkring tannhygiene og kosthold, men for at aktiviteten skal bli bærekraftig er det nødvendig at lærene på skolene oplæres på disse verkstedene vi holder, slik at de kan videreføre det de har lært til, hovedsaklig barn, men også nye lærere.

Det er så fett(som man sier på dansk) å komme ut på verkstedene for å se hvordan ting egentlig forholder seg her ute, og hvordan folket responderer til aktivitetene våre. Mesteparten er utrolige takknemlige for vårt arbeid, hvilket gjør det bare enda morsommere å jobbe med et sådann prosjekt.

Den 2.mai kørte vi til Argentina, Buenos Aires. Det tok sin tid. Først 7 timer med bil til grensen, så 4 timer med taxi, hvor jeg trodde vi skulle dø, da fjotten aldri brugte bremsene . Heller ikke da det var en bil foran oss og en bil i motkjørende side. Heldigvis(!)klarte han å smyge seg mellem de to bilene, da veien var bred nok. Idiot!!! Videre skulle vi ta en buss på 17 timer til den nest største byen i Argentina, Córdoba. Her var vi i ca 8 timer og tok en buss på 10 timer i BA. Laaaaaaang tur!

Hva vi gjorde der vil jeg fortelle om neste gang.

Her underviser tannlegen i tannhygiene i Buena Vista

Jeg, ernæringsstudenten Jhan Karen, Stine og Helle som er kjæresten til journalisten. Vi spiser lunch/almouerzo som ofte er først en stor tallerken med suppe og derefter en stor tallerken med kjøtt,ris, pasta og mais

Vi setter opp telt for natta. Barna i landsbyen har aldri sett et telt før og er meget interessert.

Lærerne lærer å pusse tenner.

De to med hattene og kjolene(som er typisk cholita, tradisjonell kvinne)er to av våre fire kokkekoner. De lager all maten til verkstedene. Lengst vekk er Cristina som har ansvar for aktiviteten og er vår ansatt. Jhan Karen er nærmest.

Å jobbe i utviklingsland skal man kunne det mesta, da alle situsjoner kan og som regel oppstår. Her skifter jeg dekk.

Jeg og tannlegen Daniel i Huañumilla,

Undervisning i Huañumilla.

Jeg og Cristina.

Alle lærerne som deltok på verkstedet i Huañumilla