Gode stunder

 

OK, noen blogger blir jeg aldri. For det første er det tidskrevende, og for det andre skal man tenke på hvordan man skal formulere seg best mulig, så leserne synes det er spennende, morsomt og interessant. Og sånt har jeg ikke tid til. Christoffer, stabukken som han er, nekter å skrive et innlegg. Så her kommer en liten update siden sist;

Jeg, Emilie og Jonas har, faktisk siden de kom til San Lucas, løpt regelmessig, men trur du farsken ikke han Christoffer har hevve sæ med de to siste ukan? Kjempe morsomt, da vi aldri har løpt sammen før. Så sånn starter ofte dagene vår.

Regntiden er like om hjørnet, og derfor er det nesten ikke vann etter kl 1300, spesielt i helgene. Dermed flyter oppvasken, det er lite drikke vann og det er forskellige overraskelser i toalettet til neste mann. Opp til flere ganger har Christoffer og Jonas dratt til bekken for å hente vann til toalettbesøket. Funkerer ikke å ikke ha vann, når magen er ustabil...Har også flere ganger opplevd at det ikke er vann etter en løpetur. Da må man legge seg i seng eller dra på arbeid lettere saltet og klissete. Men det går fint. Man er ikke så nøye her i San Lucas. Vi tar livet med ro og har svært få bekymringer. Klær og utseende er det vi går minst oppi her nede. Makelig er vel det rette ordet. Så makelig er vi, at en dag i forrige uke glemte Christoffer å bytte ut tøflene med skoene. Da han fant ut af dette på vei til kontoret (det tar ca 2 minutter å gå til kontoret), tenkte han ”Ja,ja, det går nok”. Og det gikk! Uten en eneste kommentar fra resten av sykehuspersonalet. Ja, makelige er vi, men trives med det. Kan ofte gå tre dager før vi tar en dusj. Lukter gjør vi heller ikke. Det er i hvertfall det vi innbiller oss selv. Kanskje er vi blitt så vant med hverandres kropslukt, at vi ikke merker noe.

Som jeg tidligere har skrevet, holdt jeg en presentasjon foran flere hundre mennesker i slutningen av august. Det å snakke for store forsamlinger, er noe jeg IKKE er god til. Men her i det siste har vi hatt flere presentasjoner og møter, hvor jeg har snakket mest. Presentasjonene har vært for helseministeriet på reginalt nivå (vel og merke kom kun to) og for alle helseanvarlige i kommunen (hvor mer eller mindre 80 mennesker deltok). Møtene har vært for borgemesteren og sjefslegen. Jeg er blitt rene foredragsholderen! Kanskje skal jeg bli lærer likevel! Man bryter mange grenser her nede. Og det liker vi! Ja, det er utrolige lærerrike og spennende erfaringer vi gjør oss her nede. Nok skryt.

Vi var i Sucre for noen uker siden, for å holde møter, men også for å feste fra oss på Mitos. Det var godt! Mye tequila i hatten og god rytme i dansefoten. Til og med Christoffer slengte seg med i valsen. Han var rimelig flytende... Han skulle hele kvelden fortelle hvor glad han var i megJ Go gutten!

Jeg har også, ennu en gang, fått en pakke fra Norge, fra min eldste søster Marit. Masse godter, siste sesong av True Blood og Braking BadJ og bilder og tegninger fra nevø-bullesene mine. Felte en tåre der vi satt på posthuset og så på bildene. Christoffer ble også litt trist, da han ikke har fått en eneste pakke, mens jeg har fått tre. Så jer i DK, har nu, kun tre måneder tilbage til at sende en pakke til drengen.

Siste uke dro jeg og Christoffer på kjæresteweekend til den sørlige vinbyen, Tarija. Christoffer, som den gode kverulanten han er, fikk forhandlet seg til en god pris på et resort med spa, badstue, basseng og jacuzzi. Ååååh, som vi hygget oss. Dro også på vinsmakning hos forskjellige bodegaer.

Nå teller vi ned til Galapagos-turen som starter 3.november. N I C E ! ! ! ! Har jobbet masse siden august, og er dermed klar for ferie. Dette var et innlegg med mye godt og blandet. Farvel og ta vare på hverandre! Livet er for kort for småligheter;)

Her er vi på favorittrestauranten vår i Sucre, La Taverna. Her er vi alltid når vi er i Sucre.

Så har vi dratt videre til pub'en Amsterdam. Elsker dette bilde!! SÅ artig hadde vi det!

Etter en del tequila....

På do.

Her er vi på Sucres beste utested, Mitos. Vi møtte Fernando fra Pando her. Han har jobbet i praktik å sykehuset i San Lucas. Artig type!

Fernando y Cristóbal. Best friends 4 ever.

Godt humør!

Her er vi på kvindefestivalen litt utenfor San Lucas. Det er vanskelig å gå ubemerket på slike events. IMCC skal alltid enten si noe eller sitte foran med alle de andre"viktige personene". Ikke det artigste vi vet... Jonas' foreldre var på besøk, så hans mor ble like gjerne med å sitte med oss.

Folklor

Grilling i hagen med foreldre

I Tarija.

I Tarija var vi på vinsmakning hos de forskjellige bodegaer. Her er den eldste og den minst gode. Smaker saftevann. Men svært spesielt og gammelt sted. Flere hundreår gammelt.

Er er hvor fermenteringen skjer hos Bolivias eldste bodega.

Rimelige kjøttstykker.

Hotelrommet vårt med terrasse.

Vinsmakning på en litt mer moderne bodega. Nydelig vin her!

Vindruer

Hotellet vi bodde på. Nice! Hvit kropp, med et brunt hode.

Christoffer i jacuzzien! Stedet bringte meg tilbake til Saariiselka(skrivefeil) i Finland.