El último mes en 2012

Det er vist juletider….Can we dig it? Yes we can! Men julefølelsen er her ikke. Sola står opp før kl 0600 og går ned kl 1900, så sommerfølelsen er sterkere akkurat nå. Men det ER juletider, så vi har gjort litt for å få opp stemningen. Sånn som å bake (vel og merke kun serinakaker), pyntet med et par nisser i kjøkkenet, hørt en gang på julemusikk og hatt julelunsj med de ansatte.

Men før dette ”julestresset” har vi jo selvfølgelig arbeidet, og prøvd å avslutte prosjektet før nyåret.

Siste helg i november avholdt IMCC Feria de Medicos Tradicionales, sundhetsverksted for tradisjonelle behandlere, hvor de mødtes fra de forskellige områdene og viser de produkter de har laget, samt gjør erfaringsutveksling. Det var utrolig mange som kom, nærmere 300, hvis ikke mer. Elio, vår ansat som var hovedansvarlig for denne festen, hadde invitert viseministeren for tradisjonell medisin fra La Paz og hans delegasjon, den ansvarlige for tradisjonell medisin for Chuquisaca regionen pluss flere autoridades, som man så fint kaller det på spansk. De tradisjonelle behandlere var svært ivrige med å fortelle og vise sine produkter til oss, som de var meget stolte over.  Virkelig en god opplevelse, og en perfekt avslutning på alle aktivitetene vi har hatt i 2012.

I starten av desember dro vi på personaletur til La Paz. Her skulle de ansatte for første gang prøve og bowle. Heheh det var et syn! Vi dro også på VIP kino med elektriske stoler, som også var noe nytt for de ansatte. Vi havde med vår depotbestyrer, som er en tradisjonell kvinne med tradisjonelt tøy, så alt dette var virkelig morsomt for henne. Alt i alt var turen god og vi fikk en god snakk med alle. Vi, lederne, avsluttet turen med og dra på et diskotek, hvor planen egentlig var å ta det stille og rolig. Ett par øl og så hjem. Det skjedde ikke........... Det ble istedet redbull og vodka pluss en 7 dl boliviansk rom! Vil ikke kommenter for mye fra den aften, men kan si så mye som at det innholdt dansing på bar og oppkast.

Det har ikke vært mye festing (på den skandinavisk måten)her i Bolivia, og da vi begynte og telle hvor mange dager jeg og Christoffer har igjen sammen med Emilie og Jonas, blev vi så stressa at vi måtte dra til Sucre helgen etter for å dra på Sucres ultimate utested Mitos. Så det var det vi gjorde, hvilket endte i tequila shots, atter en gang redbul og vodka, røde, hengende øyne, dansing, breaking, orm, stripping, blackouts, tørr og kald kylling for 14 bs og en jævlig dagen-derpå med hamburger og cola. Altså, vi kan det og festeJ Men nok er nok. Neste fest blir den 25 januar som er min og Christoffers farvelfest og Lærke og Siguds velkomstfest. All invited!

Siden har vi jobbet med å lukke ned prosjektet for nyåret går i gang. Jeg har startet å skrive årsrapporten, hvor vi forteller om resultater og forløpet for 2012. Ganske hyggelig å skrive, synes jeg. Christoffer skal også hjelpe til, men helt ærlig, så har han ikke lagt sine spanskkunnskaper i å skrive, mer i å snakke. Derfor har jeg gitt han som oppgave å gjøre det økonomiske, selv om det er jeg som er regnskapsfører.

Emilie og Jonas er i full gang med å ordne de hundrevis av papirer som skal til for å kunne innskrive de nye inn i Bolivia og i prosjektet. Sigurd og Lærke kommer den 14. januar, der Emilie og Jonas så fint står å ønsker de velkommen. Merkelig at vår tid snart er over. Hoff, blir vedmodig av å tenke på det. Tror ikke det har sunket helt inn ennå. Jul og besøk først.

Angående jula ja, jeg og Emilie har reservert en hel gris, samt to ender som vil skal spise på juleaften. Grisen skal vi helgrille, og det tar sikkert hele dagen. Plan var at vi skulle kjøpe grisen hos vår vaskekone Lucia, men de var jo bare småputter, så vi fant heller et andet sted udenfor San Lucas som også er mye mer sikkert enn hos Lucia. Alle har advart oss mor trikiner, en parasitt som ofte finnes i griser som er frittgående, hvilket bestemt er tilfelle i San Lucas. Dermed er det litt beroligende at vi har kjøpt grisen på et rimelig trygt sted. Lillejuleaften skal vi være med til å slakte, det blir interessant. Så vi tror julematen er i boks.

Tidligere har noen dansker lånt grillen til Lucia, da den er så stor og det ikke var plass i Casa Blanca. Jeg og Emilie dro torsdag for å hente grillen, hvilket viste seg og ikke være særlig lett. Først var hun fast bestemt på at hun hadde fått den, så kunne vi ikke finne alle delene, og til sist så vi at den ene jernstanga var brukt til Lucias konstruksjon av grisehuset. Altså mer eller mindre støpt fast i taket som bjelke til å bære taket... Etter litt snakk oss to imellom om det var dumt å ta stangen tilbake, bestemte vi oss for å holde fast på vårt. Stangen skulle vi ha! Så vi trådte inn i grisebingen, jeg løftet taket, mens Emilie trakk ut stanga. Lucia ble ikke særlig begeistret for det, men hjalp til. For å forsikre oss at taket ikke skulle falle sammen og drepe grisene, fant vi to trestammer som erstatning for jernstanga. Deretter tok vi grillen i bilen, takket og beklagde misforståelsene og kjørte med dårlig samvittighet. Nå snakker vi om å kjøpe henne ett par høns i julegave og en jernstang.

Det var årets julehistorie. Noen ganger kan man ikke bare la ting gå, så vil det slå tilbake senere! Av og til må man stå på sitt, om det så er stort eller smått, eller om man er fattig eller rik. Tror jeg....

Håper alle i Nord får en flott og hvit jul! Kos dere med familie og venner, og god mat. Der er viktig! Men ikke bli for fulle, tenk på barna!

¡Feliz Navidad!, personas bonitas. ¡Que les vaya bien!

Hele holde minus Elio og kokkekonene i La Paz.Daria, Christoffer, Emilie, Christina, Wilson, Katrine, Jonas, Vicky og Paula.

På bowling. Det er sjovt!

Jonas og Daria. Jonas fikk vist et godt rull. Dumt jeg ikke fikk snudd bilde.

Jeg og Paula. Heheh

Vicky og Daria på VIP kino.

Bowling

Daria og Paula i dyrehagen.

Lederne på fest.

Her vi invitert til avslutningsfest for datteren til Cristina som er ferdig på gymnaset.

Mor og datter.

Christoffer måtte ut på dansegulvet får å danse med kveldens hovedperson.

Smukke Emilie og fulle Jonas:) På Mitos i Sucre. Bilde ovenfor er også på Mitos.

Julelunsj med de ansatte og kokkekonene

Feria de medicos tradicionales. Jonas og Chris sammen med Elio og viseministeren. De ble mottatt med storm, sang og musikk!

Jeg og Emilie skrev en liten tale som jeg holdt.Nervioso.

Tradisjonelle behandlere fra stedet Chuínimayu. Her har de laget hostesaft av planter.

Når feriaen var ferdig fikk vi et brødsmykke.

Vi ante fred og ingen fare, da plutselig radioen kom for å intervjue IMCC. Emilie trakk seg stille tilbake, men jeg skulle prøve å svare og forstå spørsmålene. Jeg var rød som en tomat. Glad det ikke var tv. Det gikk så som så. Stammet meg til noen brukbart. De brukte mobiltelfonen som mikrofon, men en anden sto med radio for å høre om det gikk igjennom.

Her blev vi dratt opp til dans.Mye tramping.