søndag 13. januar 2013

Godt nytt år, Godt nyt år, Feliz año nuevo!



Bienvenido a 2013, amigos! Cómo ha pasado el año nuevo? Her pasado det veldig hyggelig. Var i Santa Cruz med familien Terjesen og fru Stoltze på en flott restaurant, hvor vi fikk servert en syv retters middag og fri bar. Alt fra vin, champagne og coctails for en meget billig penge. Var sprengmett når vi gikk derifra kl 0230.

Steiki være, må jeg bare si!! Jula gikk som et svosj, så per dags dato er det kun 2,5 uke tilbake til vi er i Danmark igjen. Det er farsken meg skremmende at tida går så hurtig! Herre Jemeni, snart er det jo på tide å få barn og jobb og greier...... Uh, skummelt! Nei, husk å lev i nuet, folkens! Heldigvis har vi to år tilbage på studiet. Og det skal nytes! Sorry, folk, for dere som allerede er ferdige eller blir ferdige her til våren, men det er nice å ikke stresse med jobbsøkning.

Så som dere ser er vi begynt å innstille oss på at vi skal hjem til hverdagen, sivilisasjonen og alle de tusen bekymringer som følger med det. Jobb, studiet, penger, hybelsøkning, tøy, sminke, sko, mat, instagram og iphone. Du kan ikke akkurat bare slenge på deg fjellreven buksene, joggesko, en litt hullete t-shirt og ta det små fettede håret i strikk og gå på jobb/studiet. Men det er kanskje det jeg også savner litt, det å se bra ut. Gleder meg i hvertfall til alle de flotte skoene jeg har stående på loftet til mor IngerJ Selvom vi er i full gang med planleggingen til når vi kommer hjem (som det å finne et jobb til meg. Shout out, hvis det finnes noe i Aalborg og omeng! Har mange gode kvaliteter:)), har vi egentlig ikke forstått at vi skal hjem. Det er ikke sånn at man gleder seg så-mye-at-man-får-vondt-i-magen, fordi jeg tror vi ikke er helt klare over det ennå. Pluss at vi har en djævelsk mye arbeid som skal avsluttes før vi reiser. Det baller seg bare på, nesten for hver dag som kommer. I dag dro Emilie og Jonas til La Paz for å hente de nye, Lærke og Sigurd. De kommer først tilbake om en og en halv uke, og vi gleder oss  masse til å møte de nye!

Men nå skal jeg berette litt om jula. Som sakt kom resten av familien Terjesen og Fru Stoltze (Andreas mor hvis noen i Norge lurer). De hadde desværre ikke fått bagasjen videresendt til Bolivia, så den ble stående hele jula i Brasil, så vi fikk ingen julegaver eller julemat. Men vi fikk jo så mye annet, så det gjorde ingenting. Vi startet med å være i Sucre, hvor de brukte fire dager på å kjøpe inn det de hadde behov for, som bolivianske truser og bh’er. Heheh, det har vi ikke kjøpt før her, men de fant noe brukbart. Jeg gikk også på språkskole den uka, og lært masse som vanlig. Fikk også solgt min 3,5 år gamle, enorme, 3 kg tunge Acer computer til ca 1600 NOK! Er ikke det vilt?! Det hadde aldri gått noen andre steder enn Bolivia. Lykke! Så behøver jeg ikke å drasse den med hjem.

Vi fortsatte videre til San Lucas, hvor Jonas, Emilie og hennes tanter også var kommet. Lillejulaften dro vi på markede her i San Lucas og besøkte Lucia. Senere hentet vi grisen i nabobyen, som var ferdigslaktet og fin. Hele 18 kg var grisebassen. Vi kjørte den hjem i en balje i bagsete sammen med Inger, Kirksti Sofie og Vibeke, og deretter la vi den i saltlake over natten i stua. På julaften om morgenen marinerte vi godsaken med olje, salt og pepper. Det var neste som å massere et menneske, så lik var hudenJ Det tok 7,5 time å grille den, hvor vi vendte den hver halve time, og nærmere 10 sekker med grillkull ble brukt. Men det var hyggelig! Vi slo av en prat og drakk litt øl, så gikk det rimelig fort. Damerne sto får and, saus, rødkål, brune kartofler, kålsalat og ris á ’lamande. Og når alt var klart, ble det spist for alle penga! Grisen var fantastisk, forrykende god. Sprøere svor har jeg ikke smakt. Også så mør som han va! Det e snakk om smelting på tunga. Beste grisen noensinne. Anden derimot, var den tørreste noensinne. Uspiselig for oss, men rico (god) for Lucia, som også fikk grisehode.  Så ble det julesang og dans rundt treet, og julegavene ble pakket opp. Etter pakkene var vi stadig vekk så mette at vi måtte bare rulle oss i seng.

De neste dagene ble vi i San Lucas. Godt med avslapning og hygge. Før vi dro til Santa Cruz for å holde nyttåsraften, tok vi en svingtur til saltørken for tredje gang. Tror jeg og Christoffer har sett nok av den.... Santa Cruz var varmt og godt! Elsker å være der for å se på sivilisasjonen. Vi tilbringte også en dag på et resort/biocenter med basseng, sommerfugler og hestevognridning. Som btw var en heftig opplevelse. Syns så synd i hestene at vi ikke klarte å nyte turen. Det var så vidt de ikke klarte å trekke oss i den løypa vi kjørte, da det var rimelig gjørmete og veldig bakkete. Vi trodde vognen skulle falle over ende. Men vi overlevde, både vi og hestene, og er nå godt tilbake i San Lucas, hvor vi skal gjøre siste innspurt.

Så aalborgensere see u soon mofo! Men først jobb, og så nuestra despedida! Farvelfesten hvor det skal skubbes til taget med alvorlig kraft!!!!!!!


Her er alle samla, bortsett fra Vibeke som tar bilde. De tre barna er våre naboer som ofte kommer og gjører hønsehuset rent.

Ennu en gang fikk jeg en pakke fra nord. Fra mor og far og søster. De hadde sendt julepynt og julesokk med godterier:) Veldig likt.
Så har jeg hengt opp julelysene som er kjøpt i Finland.
Vi er i gang med å skjære huden i terninger så det blir deilig svor.
Grill teamet!

Utskjæring av grisen.
Så er alle samla til bords i blått kjøkken.


Inger og Vibeke på besøk ho vår ansatte Cristina.



Her er vi alle på besøk ho Lucia.


Inger har vært å rota i grillen.

Julegaveoppakning.

Team strikk.


Vibeke pynter plastikkjuletræet, og Kirsti hygger med Wilbek.
Inger og Emilie,

Uyuni.

Nyttårsaften. Vi fikk utdelt partyhatter, fløyter og lys da klokka slo 00.00
Klar for fest i nyjakka.

Så skulle vi prøve hest og vogn..